Blogglistenhits

Den råeste treningsøkten jeg noen gang har hatt skjedde på ABC-klinikken 3. september 2015.

Som å ligge hjemme i sitt eget badekar

Som å ligge hjemme i sitt eget badekar

Jeg skal ærlig innrømme at den første tiden etter fødsel er noe av det mest intense jeg har vært med på (i tillegg til selve fødselen selvfølgelig) Alt er en salig blanding av fryd og skrekk krydret med litt herlig søvnmangel og hormoner og følelser i full karusell. Jasså, det var sånn det var, ja! Jeg hadde visstnok klart å fortrenge alle disse minnene. Kroppen føltes påkjørt, sår, øm og veldig ukjent. Magen var en deigklump, brystene harde og klumpete mini-meierier og tårekanalene fikk jobbe på overtid. La oss ikke snakke om `der nede… At jeg noen gang igjen skulle ønske kos i sengehalmen med mannen virket fjernt og umulig selv med den supermodell-mannen jeg deler seng med. Mer om det i morgen.

Theos fødsel ble en fantastisk opplevelse. Jeg gikk så langt over termin at jeg var redd jeg skulle føde en baby elefant! Ventetid på overtid er spesielt, og jeg måtte til slutt kutte all aktivitet på sosiale medier da jeg begynte å gråte hver gang noen lurte på om jeg ikke hadde fått den ungen enda. Jeg gikk turer med Alvin, hadde serie-maraton på Netflix og sov. 

Natten før jeg skulle igangsettes på føden Ullevål var jeg utrolig trist for at jeg ikke skulle få oppleve naturlig fødsel i badekar på ABC-klinikken. Jeg hadde forsøkt alt av kjerringråd som indisk vindaloo, hoppe på trampoline, gå lange turer, sex og drikke spesielle teer. Theo rikket seg ikke. Men så klokken to på natten begynte det. Riene satte igang og jeg husket smertene fra første gang med Andrea. Det var ikke til å ta feil av, fødselen var i gang!

Frem til klokken 03 lå jeg i sengen og pustet meg gjennom hver runde av rier med 2-5 minutters mellomrom. På min amerikanske rie-teller-app stod det hele tiden 'go to the hospital!', haha, men jordmor på ABC hadde bedt meg holde ut til ikke engang min egen mor ville hjulpet så da skulle jeg søren meg bite tenna sammen. Jeg gikk i dusjen, og der ble jeg frem til 04.30, da måtte jeg vekke mannen og fortelle at noe var på gang. Jeg ringte ABC og de ba meg komme inn. Fy søren så vondt det begynte å bli da! Hull i veien og fartsdumper, å herremin så jævlige de var når riene stod på som verst i bilen på vei til ABC. Kroppen var full av spenning, glede og litt frykt. Skulle jeg takle den naturlige fødselen bra?

Vi får tildelt et stort, grønt og fint rom med badekar, dobbeltseng, sofa og stor treningsball. Jeg legger meg på siden i sengen så jordmor får sjekket åpning. 6 cm allerede (!) så hun rasker på å fylle badekaret for her kom det til å skje raskt! Så deilig, tenkte jeg, for å gå igjennom en 17 timers lang fødsel i et badekar fristet lite. Det føltes fantastisk å senke den store, vonde kroppen ned i et varmt bad, med tente stearinlys rundt på kantene og Arnulf som min Doula ved siden av meg slik at jeg kunne klemme hånden hans når jeg skulle ri ut en rie og han kunne legge kalde kluter på pannen min. 

Det var som å være hjemme, akkurat slik jeg hadde håpet. Jeg er jo egentlig ikke spesielt glad i å bade i badekar fra start og var spent på om jeg kom til å orke å ligge der hele tiden med alt som kan komme av herlige ubåter. Det rare er at det var så rent og ryddig. Nesten ikke en dråpe blod, ingen revning og ingen behov for sting. En time inn i åpningsriene kommer faren min, datteren min Andrea og stesønnen min Scott for å være med på siste del av fødselen. Jeg hadde tidligere snakket med jordmor om det var lurt å la barna være med og hun mente det var helt ufarlig så lenge vi snakket om hva som skulle skje på forhånd. Dessuten fikk begge ha med PC og høretelefoner slik at de kunne slippe å høre de verste stønnene ved 8-9 cm og så skulle jordmor si ifra når de kunne komme og se. Moren min skulle egentlig også være med (slik som første gang) men hun fikk dessverre slag to dager før og lå selv på sykehus. Mange vil nok synes det er rart å ha det så folksomt på fødestua, men for meg er det noe naturlig og vakkert jeg vil dele med de jeg er glad i.

De måtte ta vannet mitt med noe som så ut som en stor strikkepinne av tre, og strevde litt da hinnen var blitt så seig på grunn av overtiden, men etter det gikk det raskt. Akkurat slik jeg hadde håpet og ønsket fikk jeg virkelig bruke kroppen min til å presse. Da var det kommet en ekstra jordmor på plass (slik de alltid gjør ved vannfødsel) og jeg følte meg så trygg og ivaretatt. Først kom hodet. De spurte om jeg ikke ville kjenne på det mens vi ventet på siste press-rien, men jeg tenkte at jeg orker IKKE kjenne på hva som forårsaker den enorme smerten og press jeg nå kjenner nedentil. De spurte igjen, og Arnulf som kjenner meg så godt svarte for meg at han trodde nok ikke jeg ønsket det. Da siste press-rien var på vei fikk jeg en helt ekstrem lykke-følelse inni meg. Nå er det snart over, og nå er han snart her! Her er det masse fint mørkt hår, var det siste jeg hørte før jeg presset som jeg aldri har presset før og kjente hver cm av kroppen hans skli ut av meg. Svopp! sa det og han føk ut av meg som en prosjektil. Det vet jeg fordi jeg har det på video. Jordmor legger lille, store Theo-gutten med sine 54 cm og 4,550 gram på brystet mitt og barna, mannen min og pappa er der med oss. Arnulf klipper navlestrengen og vi FaceTimer mamma på Ahus. For en lykkerus! To timer tok det, så heldig var jeg!

Jeg må takke alle damene på ABC-klinikken for fantastisk oppfølging under svangerskapet og for det som ble en drømme-fødsel! Er du gravid og nysgjerrig på naturlig vannfødsel anbefaler jeg deg å gå inn på http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/fodeavdelingen_/Sider/abc-fodeavdelingen.aspx

I morgen forteller jeg litt mer om trening og tiden etter fødselen. Håper vi sees da!

 

Comment